I dagens tid og rom hvor alle bruker digitale medier og internett på både jobb og privat, er ikke alltid brukstillatelse det første folk tenker på. Deling i sosiale medier går raskt, og i brorparten av tilfellene skjer nok delingen uten noen bevissthet omkring hvor verket egentlig kom fra. Vanligvis blir man ikke korrigert på denne typen bruk, i det minste som privatperson, men dette kan fort endre seg når det er snakk om kommersiell bruk.  Det samme gjelder visning eller tilgjengeliggjøring for et stort antall deltakere på en offentlig arena som biblioteket. 

I praksis kan man jo tenke seg at det neppe påvirker inntektsmulighetene til Nintendo at fire barn spiller Mario kart på biblioteket sitt etter skoletid. Slik kan man også argumentere i en forhandling om rettigheter. Uten tillatelse er det likevel åndsverkloven vi har å forholde oss til, og da er det antall mennesker med potensiell tilgang til verket som teller. På en åpen arena som biblioteket er dette stort. 

For å vite hvordan vi skal forholde oss til formidling av det enkelte spill, må vi derfor enten be opphavsrettslig om tillatelse, kjøpe spill med ferdig forhandlede rettigheter hos Biblioteksentralen, eller tolke lovverket i det enkelte tilfelle. 

Noe som gjør det utfordrende å finne støtte for formidling i åndsverkloven er at spill er et «maskinlesbart verk». Slike verk er generelt sett enklere å mangfoldiggjøre og spre. Derfor faller det også innunder ekstra strenge bestemmelser, som at det ikke er lov å låne ut spill til bruk på storskjerm eller hjemlån. Samtidig finnes det unntak, som at et hvilket som helst spill kan brukes uten tillatelse dersom verket ikke er det vesentlige ved arrangementet. Et slikt eksempel kan være en Harry Potter booknight hvor det nyeste Harry Potter-spillet er en del av flere verkstyper og aktiviteter. Men igjen, holder du spilldag med et utvalg Nintendo-spill, er du nok utenfor det dette unntaket er ment å skulle dekke. 

Det er mange nyanser i dette landskapet, og i den vedlagte guiden har juristene på Nasjonalbiblioteket gått dypt inn i materialet for å finne svar på både vanlige og mer spesifikke problemstillinger. Hva med streaming? Hva med samarbeid med eksterne? Hva med digitale lisenser? Dette, og mer kan du lese om i deres guide som er lenket til her. 

Til slutt vil vi legge til at det på sikt må være målet å utvikle en relasjon til spillbransjen som er preget av forutsigbarhet og bærekraft. Det å be om tillatelse og eventuelt tilby et vederlag handler derfor ikke bare om respekt for loven og eieren av verket – det handler også om langsiktig trygghet og muligheter for begge parter. 

Ønsker du en rask oversikt over hva verk fra ulike kilder kan brukes til, så kan du også finne noen av svarene i tabellen over. Enkelte ting lar seg dessverre ikke besvare med et enkelt ja eller nei, og da viser vi igjen til Nasjonalbibliotekets guide.