Ting 1 i dette kurset om offentlige tjenester på nett skal gjøre deg kjent med digitaliseringsarbeidet i Norge.
Regjeringen, med Kommunal og moderniseringsdepartementet som pådriver, har lenge jobbet for at de offentlige tjenestene rettet mot innbyggerne i Norge kan tilbys digitalt. Dette handler ikke bare om å utvikle programmer som gjør de enkelte tjenestene digitale. I Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge (Meld. St nr 27 (2015-2016)) beskrives dette på følgende måte:
«Digitalisering handler ikke primært om teknologi, men innebærer omlegging av virksomheten som endrer arbeidsprosesser, regelverk eller teknologi. Digitalisering handler derfor i stor grad om styring, organisasjonsutvikling og ledelse.» (s. 52)
Hovedmålet er ifølge digitaliseringsstrategien En digital offentlig sektor (Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025) enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Dette skal oppnås gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk i offentlige virksomheter og å legge til rette for produktivitetsøkning i samfunnet. (s. 7)
Regjeringen har gitt Digitaliseringsdirektoratet (tidligere DIFI – direktoratet for forvaltning og IKT) skal lede arbeidet med digitalisering av Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere tverrgående digitaliseringstiltak, utvikle digitale tjenester, drifte og forvalte felleskomponenter og fellesløsninger og gjennomføre regjeringens IKT-politikk.
Digitaliseringsarbeidet er basert på et prinsipp kalt «digitalt førstevalg» som betyr at det er et mål at nettbaserte tjenester er hovedregelen for kommunikasjon med det offentlige. Digitalt førstevalg har vært et prinsipp for offentlig forvaltning helt siden Digitaliseringsprogrammet ble lansert i 2012. Da het det: «Egnede tjenester skal tilbys digitalt og skal være den normale måten å kommunisere med forvaltningen på. Innbyggerne må aktivt velge manuelle løsninger hvis de foretrekker det.»
Digitalt førstevalg er en fordel for både innbyggerne og det offentlige, fordi det gir bedre tilgjengelighet på tjenestene, enklere søknadsprosesser og raskere svar, samtidig som det er store innsparingsmuligheter for de som tilbyr tjenestene.
Regjeringen har høye ambisjoner i digitaliseringsarbeidet:
- Offentlig sektor spør deg ikke på nytt om noe den vet.
- Du trenger ikke søke om noe du har rett til.
- Hvis offentlig sektor trenger informasjon fra deg, skal du kunne gi den digitalt.
- Du får svar digitalt.
- Du får umiddelbart svar hvis det ikke er behov for bruk av skjønn.
- Du kan enkelt få vite hva offentlig sektor vet om deg og hvem som har sett denne informasjonen.
Det er brukernes behov som skal settes i fokus i dette arbeidet. I følge digitaliseringsstrategien er det et mål å utvikle løsninger som gjør at når privatpersoner er pålogget en kommunal, fylkeskommunal eller statlig løsning eller nettside, blir relevant informasjon, melding og tjenester fra andre offentlige virksomheter gjort tilgjengelig samtidig. Det må utvikles mer sammenhengende tjenester, for eksempel basert på livshendelser som:
- Få barn
- Dødsfall og arv
- Alvorlig sykt barn
- Miste og finne jobb
- Ny i Norge
- Starte og drive en bedrift eller en frivillig organisasjon (s. 12-18)
Utvikling av mer sammenhengende tjenester krever god samordning på tvers av sektorer og virksomheter. Eksempler på sammenhengende tjenester er Digisos som er et samarbeid mellom KL, kommuner og arbeids- og velferdsdirektoratet om tjenester for mottakere av sosialhjelp. Et annet eksempel er Digihelse som gjør at brukere og pårørende kan kommunisere digitalt med helsepersonell via helsenorge.no. Meldingene kommer direkte inn i den elektroniske pasientjournalen.
Satsingen på sammenhengende tjenester kan igjen være en utfordring for personvernet. Det er derfor at digitaliseringen ivaretar krav til sikkerhet og den enkeltes personvern på en god måte. Digital sikkerhet er en forutsetning for tillit til systemene og de digitale tjenestene og dette er også en av temaene som er knyttet til digitaliseringsstrategien gjennom Nasjonal strategi for digital sikkerhet og Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse.
Digital kompetanse og digital deltakelse
Samtidig med økt digitalisering av offentlige tjenester, er det viktig å øke den digitale kompetansen hos innbyggerne og i offentlig sektor.
Det er kommunene som har fått ansvaret for veiledning av innbyggerne i digitale tjenester og bibliotekene nevnes i Digital agenda for Norge som en av arenaene det kan legges til rette for en veiledningstjeneste. I Stortingsmeldingen står det:
For å unngå digitale skiller i befolkningen, mener regjeringen at alle kommuner bør ha et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til digital deltakelse. Dette kan for eksempel være en del av folkebibliotekenes generelle veiledningstilbud, kommunens servicekontor eller veiledning fra kommunale fagavdelinger. (s. 31).
Det er flere tiltak som støtter opp om kommunenes ansvar:
- Nasjonalt program for digital deltakelse lansert, Digidel 2017, hadde som målet å øke den digitale kompetansen for grupper i befolkningen som mangler grunnleggende kompetanse til å kunne ta i bruk de digitale tjenestene. Gjennom nettsiden Digidel.no ble det lagt til rette for å utvikle, dele og å ta i bruk ulike læringsressurser for digital kompetanse. Digidel 2017 er avsluttet, men nettstedet og ressursene blir oppdatert og vedlikeholdt av Kompetanse Norge.
- Digihjelpen er en netthåndbok for etablering og utvikling av kommunale veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse for innbyggerne, utviklet av KS. Digihjelpen skal bidra til å utvikle gode modeller for etablering av veiledningstjenester i alle norske kommuner.
I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet delt ut engangsstøtte til kommuner som ønsker å opprette veiledningstilbud. - Det er også behov for å øke den digitale kompetansen i offentlige virksomheter for å kunne utnytte mulighetene som ligger i teknologien. Regjeringen vil utarbeide en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor sammen med KS og andre relevante aktører.
Som bakgrunn og introduksjon til kurset 23 offentlige ting:
- Les innledning til Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge (fram til side 33).
- Les også Nasjonalt program for digital deltakelse.
Hvorfor tror du disse to dokumentene er viktige for bibliotekene?
Personvern: Datatilsynet har utviklet en strategi for godt personvern i digitaliseringen av offentlig sektor. Her er de viktigste personvernprinsippene definert:
- Proporsjonalitet: Kun den informasjonen som er strengt nødvendig skal hentes inn og det skal basere seg på samtykke fra den enkelte.
- Formålsbestemthet: Personopplysninger må samles inn kun for bestemte formål.
Hvordan kan disse to prinsippene påvirke utviklingen av sammenhengende tjenester?
