Av Troms og Finnmark fylkesbibliotek
I denne delen skal vi fokusere på og reflektere over, «Synergien mellom det fysiske og det digitale».
- Hva skjer når bibliotek tar i bruk digital formidling av sine tjenester og tilbud?
- Hva skjer med kunnskapsarenaen, møtestedet, aktivitetsrommet og kultur- og litteraturarenaen når de flyttes ut på en digital plattform?
- Hvordan se det fysiske og det digitale rommet i sammenheng?
- Hvordan gjenskape bibliotek som opplevelsesrom digitalt?
- Hvilken effekt kan synergien mellom det fysiske og det digitale gi?
Sammen med Henrik Jochumsen og Casper Hvenegaard Rasmussen, begge lektorer ved Institut for Kommunikation på København Universitet, tar vi opp to sentrale diskusjoner i debatten om folkebibliotekenes framtid i den digitale tiden, «Det fysiske vs det digitale biblioteket» og «From collection to connection».

Henrik Jochumsens forskningsfokus er ABM-området og folkebibliotekets utvikling i et globalisert, digitalisert vitens- og opplevelsessamfunn. Han er særlig opptatt av hvordan ABM-institusjonene påvirker samfunnsutviklingen og omvendt. Han har alltid hatt et fokus på utvikling innenfor bibliotekfeltet.

Casper Hvenegaard Rasmussen har konsentrert mye av sin forskning gjennom de siste tjue årene på relasjonen mellom bibliotek, arkiv og museum. Han har gitt ut en grunnbok om kulturformidling og publisert forskning om kulturpolitiske problemstillinger.
I perioden 2016-20 har begge vært en del av forskergruppen i det internasjonale forskningsprosjektet ALMPUB – Archives, Libraries and Museums as Public Sphere Institutions, finansiert av Norsk forskningsråd, som har undersøkt ABM-institusjonenes rolle som bærekraftig offentlighet.
Vi skal også bli bedre kjent med fireromsmodellen, som Jochumsen og Hvenegaard Rasmussen utviklet sammen med lektor emeritus Dorte Skot-Hansen, i forbindelse med den danske rapporten «Folkebibliotekerne i videnssamfunnet» fra 2010. I rapporten står det: «Når der her tales om rum, er der ikke tale om konkrete rum i fysisk forstand, men snarere om muligheder, som kan opfyldes både i det fysiske bibliotek og i cyberspace».
Modellen viser folkebibliotekene i kunnskaps- og opplevelsessamfunnet og har det siste tiåret blitt brukt som et utgangspunkt for å diskutere bibliotekenes samfunnsoppdrag sett i sammenheng med bibliotek som et sted «å være, lære, oppleve og gjøre».

Hvenegaard Rasmussens foredrag handler om bakgrunnen for diskusjonen rundt det fysiske versus det digitale bibliotek og endringen i måten vi ser bibliotekenes rolle på, «From collection til connection».
Den økende digitaliseringen har vært en katalysator for diskusjonen, hvor spørsmålene blant annet har vært:
- Vil det fysiske bibliotek oppløses i cyberspace?
- Er det digitale bibliotek svaret på fri og lik adgang til informasjon?
- Kan det fysiske bibliotek være noe som det digitale bibliotek ikke kan?
- Hva er egentlig et bibliotek?
”From collection to connection” kan ses som et svar på det siste spørsmålet – hva er et bibliotek? Her er bibliotek noe annet og mer enn en bygning med offentlig adgang til en samling. Bibliotek er et sted hvor man kan være, et sted hvor man kan lære, et sted hvor man kan gjøre. From collection to connection henviser dermed til en bredere forståelse av hva et bibliotek er.
Hvenegaard Rasmussen viser og beskriver gjennom en modell hvor fire argumenter for hvordan fremtidens bibliotek skal være, ses i sammenheng med hverandre:
- Argumentet for at bibliotek må ha en fysisk forankring
- Argumentet for at et digitalt bibliotekstilbud dekker behovet for bibliotek
- Argumentet for at fremtidens bibliotek også skal fokusere mest på samlingen, enten den er fysisk eller digital
- Argumentet for at bibliotek er noe annet og mer enn bare en samling

Kanskje er ikke fremtidens bibliotek et enten/eller, men et både/og? Fremtidens bibliotek er både fysisk og digitalt, og vi må være oppmerksomme på synergien mellom det fysiske og digitale. Det vil si hvordan det fysiske kan understøtte det digitale, og vise versa, hvordan det digitale kan understøtte det fysiske.

Jochumsens foredrag handler om fireromsmodellen og bibliotekenes fire rom i synergien mellom det fysiske og det digitale. Modellen har vist seg å være et godt utgangspunkt for å forstå og forklare bibliotekutvikling, både i bibliotekplanarbeid og som grunnlag når man jobber med konkrete tiltak i folkebiblioteket. Modellen gir oss et språk og en referanseramme for arbeidet. Det grafiske utrykket viser bibliotekenes mange og ulike funksjoner og avspeiler folkebibliotekenes bevegelse bort fra å være en samling med materiale.
Modellen er delt inn i fire rom:
- Inspirasjonsrommet: Et rom for formidling av kultur- og litteraturopplevelser i bred forstand
- Læringsrommet: Et rom som understøtter dannelse og livslang læring
- Møterommet: Et rom for møter mellom mennesker på tvers av generasjoner, kjønn og etnisitet
- Det performative rom: Et rom som gir alle mulighet til å delta og være skapende og innovative
Modellen opererer også med fire overordnede mål for folkebiblioteket:
- Erkjennelse/erfaring
- Empowerment
- Engasjement
- Innovasjon

Med utgangspunkt i modellen viser Jochumsen eksempler på hvordan samspillet og synergien mellom det fysiske og det digitale kan skape bedre og sterkere folkebibliotek. Det kan handle om at vi tenker de digitale tilbudene som en forlengelse av bibliotekenes fysiske rammer, eller omvendt – tenker de fysiske mulighetene inn i de digitale tilbudene. Eller det kan også handle om hvordan det digitale og det fysiske bibliotek bidrar til å synliggjøre hverandre, og til slutt den ønskede effekten – økt bruk av bibliotek, enten det skjer fysisk, digitalt eller i krysningen mellom disse.
En kort ordliste:
Collection – samling
Connection – forbindelse
Empowerment – styrke (også: myndighet, makt). Brukes ofte for å vise at man har styrke til å bestemme over og mestre eget liv.
Performativ – beskriver en handling eller fremførelse, opptreden, utfoldelse

Spørsmål til det videre arbeidet på ditt bibliotek.
Spørsmål til inspirasjonsrommet:
Hvordan kan bibliotekets digitale materiale og tilbud presenteres fysisk i biblioteket? Og hvordan kan det fysiske bibliotekets materiale og tilbud presenteres i det digitale rommet?
For eksempel:
- Hvordan vise frem de digitale tidsskriftene i aviskroken, lage digitale bokutstillinger og synliggjøre e-bøker i den fysiske boksamlingen? Hvordan synliggjøre kommende digitale arrangement i bibliotekrommet?
- Hvordan tilrettelegge for arrangement slik at det skaper gode opplevelser og erfaringer? Kan det fysiske og digitale supplere hverandre i en god helhetlig opplevelse?
Spørsmål til læringsrommet:
Hvordan kan bibliotekets fysiske og digitale læringsrom (rettet mot ulike målgrupper) understøtte hverandre og bidra til økte oppdagelser?
For eksempel:
- Hvordan kan biblioteket gi elever større oppdagelsesmuligheter digitalt i arbeid med et særemne?
- Finnes det noen digitale muligheter som kan gi deltakerne på fysiske språkkaféer mer mestring, forståelse og styrke?
Spørsmål til møterommet:
Hvordan kan lokalbefolkningen i større grad delta ved å bruke mulighetene til å møtes digitalt? Kan dette også bidra til økt engasjement?
For eksempel:
- Vil noen digitale aktiviteter passe bedre for yngre enn for eldre og vise versa?
- Hvordan kan det digitale bidra til å skape mer engasjement rundt et tema ved et fysisk bibliotekarrangement, og hvordan kan flere delta digitalt under arrangementet eller møtet?
Spørsmål til det performative rommet:
Hvordan vise fram det brukerne lager av produkter/ting når de deltar på bibliotekets skapende aktiviteter?
For eksempel:
- Hvordan bruke digitale verktøy i skapelsesprosessen på en strikkekafé eller makerspace? Og hvordan vise frem resultatene?
- Hvordan kan ideelle lag eller foreninger i lokalmiljøet bidra til å skape aktiviteter lokalbefolkningen kan ha glede og nytte av via biblioteket, fysisk og digitalt?
Filmene ble vist på webinar om Hvordan nå ut den 20. april.


Eksempler på digitale arrangementer på bibliotek i Norge, Sverige og Danmark
Under nordlyset, Fysisk til digital til fysisk arrangement ved Troms og Finnmark fylkesbibliotek
Digital lesesirkel på Gøteborg Stadsbibliotek
Digital språkkafé på Stockholm Stadsbibliotek
Veiledning – Book en bibliotekar på Universitetet i Oslo
Digital leksehjelp på Stockholm Stadsbibliotek
Lesesørvis – Nettside med samling av linker til ulike litteraturnettsider, podcaster med mer
Les sammen online fra København bibliotek
Shared reading på nett fra Fredrikstad bibliotek
Strømming av arrangementer fra Deichmanske bibliotek i Oslo
Strømming av arrangementer fra Trondheim bibliotek
Filosofikafé fra Stockholm Stadsbibliotek
Biblioquiz fra Stockholm Stadsbibliotek
Podcast fra Bergen offentlige bibliotek
TV fra Bergen offentlige bibliotek
Skriveworkshop fra Gøteborg Stadsbibliotek
Lenker til nettsider og et utvalg prosjektbeskrivelser fra Danmark til inspirasjon
Slots- og kulturstyrelsens modelprogram for folkebiblioteker – Danmark
Tænketanken Fremtidens Biblioteker – Digitale bibliotekstrategier
Ballerup bibliotek – Det digitale i det fysiske
Det kongelige bibliotek – Det digitale i det lokale – Verdensbiblioteket
Kommunernes forening for Pædagogiske Læringscentre – Digitale læseopplevelser i biblioteksrummet
Vejle bibliotek – Escape! – Intro til det sammenhængende bibliotek
Horsens kommunes biblioteker – Frem i lyset med det digitale bibliotek
Aarhus kommunes bibliotek – Robotten, min læsemakker
Kilder
- Audunson, Ragnar m.fl (Red.). Libraries, Archives and Museums as Democratic Spaces in a Digital Age. 1. Auflage. Berlin: De Gruyter Saur, 2020. Bogen kan downloades her: https://doi.org/10.1515/9783110636628
- Laskie, Cecilie (Red.) 2017. Biblioteksdidaktik. Hans Reitzels Forlag: København. Særligt kapitel 1, 3, 7 og 8 er af interesse
- Ridderstrøm, Helge og Tonje Vold (Red.) 2015. Litteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver. Pax: Oslo. Særligt kapitel 9 og 10 er af interesse.
- Sanderhoff, Merete (Red.) 2014. Sharing is caring: Åbenhed og deling i kulturarvssektoren. Statens Museum for Kunst: København. Særligt kapitel 1 er af interesse. Bogen kan downloades her: https://www.smk.dk/article/sharing-is-caring-antologien/
- Rapporten «Folkebibliotekerne i videnssamfunnet»
- Om fireromsmodellen
